Dersom du er påført en yrkessykdom på jobb har du krav på erstatning for skade likestilt med yrkesskade.

Det skal sendes inn skademeldingsskjema til NAV og til forsikringsselskap dersom man er påført en yrkessykdom. Arbeidsgiver plikter å signere skademeldingsskjemaet.
Eksempler på yrkessykdommer er KOLS, astma, allergi, eksem, vibrasjonssykdom, lungekreft og løsemiddelskade.

NAV plikter å utrede skaden og involverer ofte arbeidsmedisinsk avdeling som har spesialkompetanse på å vurdere om man har vært utsatt for skadelig eksponering av stoffer, hvilke stoffer man har vært utsatt for, om påvirkningen har vart i tilstrekkelig tid til å kunne påføre skade og om sykdommen har realisert seg slik en kan forvente ved denne typen påvirkning.

Forsikringsselskapet vil normalt legge stor vekt på den medisinske utredningen i NAV saken.

Yrkesskadeforsikringsloven § 5 regulerer hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig for skaden og bestemmer at det er konstateringstidspunktet for sykdommen som er avgjørende for hvilket selskap som er ansvarlig. Å fastslå konstateringstidspunktet for sykdommen er derfor viktig. Normalt er konstateringstidspunktet det tidspunkt skadelidte første gang oppsøkte lege for symptomer som senere viser seg å være yrkessykdom.

Dersom man har flere sykdommer kan det være vanskelig å skille ut hvilke konsekvenser yrkessykdommen har ført til, og hva som skyldes andre årsaker.
Det er viktig å være klar over at i denne vurderingen er det ulike regelsett i yrkesskadeforsikringsloven og i regelverket som gjelder for NAV.

Ved behov for sykemelding vil man ha rett til sykepenger i inntil ett år. NAV betaler ut sykepenger oppad begrenset til 6 G (kr 608 106 pr. 01.05.2020).

Etter endt sykepengeperiode har man rett til AAP i inntil tre år. AAP gis med 66 prosent av lønn, oppad begrenset til beregningsgrunnlag på 6 G. I denne perioden opplever mange at de får en inntektsnedgang sammenlignet med inntekt før skaden.

Forsikringsselskapet har plikt til å dekke inntektstapet tilsvarende differansen mellom inntekt med og uten skaden. Advokatens oppgave er blant annet bidra til å legge frem dokumentasjon på at kravet til årsakssammenheng er oppfylt og foreta beregninger av økonomisk tap.

Dersom skaden har ført til en varig nedsatt arbeidsevne er det naturlig å søke om uføretrygd før AAP perioden går ut. Det er sjelden at en personskadesak vil være klar for et endelig erstatningsoppgjør før man vet hvilken uføregrad skadelidte ender med.
Når skadesaken er klar til et endelig oppgjør, foretas det beregning og fremsettes krav om fremtidig inntektstapserstatning. Erstatningen er ment å dekke inntektstap frem til pensjonsalder ved fylte 67 år.

Utgangspunktet i rettspraksis er at skadelidte har krav på å få dekket sitt «fulle økonomiske tap».

Dette innebærer at også merutgifter som følge av yrkesskaden er erstatningsberettiget. Behandlingsutgifter og medisiner kan normalt kreves dekket av NAV. Andre typer utgifter må kreves dekket fra forsikringsselskapet. Dette kan være utgifter til for eksempel å kjøpe tjenester fra andre, dekkskift på bil og lignende. Også hjemmearbeidstap er dekningsmessig, men i praksis er det tale om et relativt lavt erstatningsnivå for hjemmearbeidstap.

Det er viktig å merke seg at forsikringsselskapet plikter å dekke utgifter til advokatbistand ved dekningsmessig yrkesskade. I mange tilfeller blir ikke dette opplyst om, og mange står derfor alene mot forsikringsselskapet i et vanskelig og utilgjengelig regelverk.

Man har også krav på menerstatning fra både forsikringsselskap og NAV dersom skaden medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

Ofte vil det bli innhentet en spesialisterklæring for å ta stilling til flere av sakens spørsmål.
Siden NAV allerede har utredet saken ved bruk av spesialister vil ofte en spesialisterklæring innhentet av partene kunne ses på som en second opinion. Som grunnlag for sin erklæring har spesialisten bakgrunnsdokumentasjon som pasientjournaler og NAV dokumenter.

Mange har plager fra tidligere i form av sykdom eller skade. En del av spesialistens oppgaver er å vurdere ulykkens bidrag til den situasjonen som skadelidte nå står i.
Konklusjonen i spesialisterklæringen får ofte avgjørende betydning for erstatningsvurderingen.

En av advokatens viktige oppgaver er å sørge for at det blir oppnevnt en spesialist som erfaringsmessig skriver en objektiv og grundig spesialisterklæring.
En advokat med lang erfaring innen personskadeerstatning vet hvilke spesialister som bør benyttes til et slikt oppdrag, og hvilke som man bør styre unna.

En del av advokatens oppgave er også å rådgi overfor NAV i prosessen. Forsikringsselskapet betaler imidlertid kun for arbeid direkte knyttet opp mot forsikringsselskapet.

Vår erfaring er at skadelidte så tidlig som mulig i prosessen bør engasjere advokat med spesialkompetanse innen personskadeerstatning. Dette vil sikre at skadelidte får veiledning og råd, og at rettighetene som skadelidt mot forsikringsselskapet blir ivaretatt.

Involvering av advokat er kostnadsfritt for den skadelidte, og man får dermed en person med spesialkunnskap som kjemper sin sak.

I advokatfirmaet tilbyr vi en ekstra sikkerhet for den skadelidte ved at det ikke vil bli fakturert til klient dersom forsikringsselskapet for eksempel kun vil betale for deler at advokatutgiftene. Det er kun dersom det blir eksplisitt avtalt at det blir fakturert for juridisk bistand, for eksempel dersom selskapet har avslått krav om erstatning og man tar saken videre til domstolene.

Involvering av advokat tidlig i prosessen sikrer at skadelidte får en sikkerhet for at saken blir behandlet korrekt og at riktig erstatning gis.