Rettspraksis stiller krav til at man skal ha oppsøkt lege innen 72 timer etter ulykken for at kravet til akuttsymptomer anses oppfylt.

Det skal sendes inn skademeldingsskjema til NAV og til forsikringsselskap ved yrkesskade med en viss alvorlighetsgrad. Det er viktig at skademeldingen detaljert beskriver hva som skjedde da ulykken inntraff. Arbeidsgiver plikter å signere skademeldingsskjemaet.

Yrkesskadeforsikringsloven § 10 stiller krav til at skaden skjedde i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Etter § 11 stilles krav til at det foreligger en ulykkeshendelse, normalt med krav til at det foreligger en plutselig, ytre begivenhet.

Det oppstår mange tvister fordi skademeldingen har gitt en uklar eller mangelfull beskrivelse av hva som skjedde da ulykken inntraff, eller at det ikke er sendt inn skademeldingsskjema etter ulykken.

Ved behov for sykemelding vil man ha rett til sykepenger i inntil ett år. NAV betaler ut sykepenger oppad begrenset til 6 G (kr 608 106 pr. 01.05.2020).

I hele denne perioden stilles det krav til at man som skadelidt kan dokumentere såkalte brosymptomer. Dette betyr at man bør oppsøke lege eller annen behandler jevnlig i denne perioden og sørge for at symptomer er dokumentert i journal. Manglende dokumentasjon over en periode har i mange tilfeller ført til at man har mistet sin rett til erstatning.

Etter endt sykepengeperiode har man rett til AAP i inntil tre år. AAP gis med 66 prosent av lønn, oppad begrenset til beregningsgrunnlag på 6 G. I denne perioden opplever mange at de får en inntektsnedgang sammenlignet med inntekt før skaden.

Forsikringsselskapet har plikt til å dekke inntektstapet tilsvarende differansen mellom inntekt med og uten skaden. Advokatens oppgave er blant annet bidra til å legge frem dokumentasjon på at kravet til årsakssammenheng er oppfylt og foreta beregninger av økonomisk tap.

Dersom skaden har ført til en varig nedsatt arbeidsevne er det naturlig å søke om uføretrygd før AAP perioden går ut. Det er sjelden at en personskadesak vil være klar for et endelig erstatningsoppgjør før man vet hvilken uføregrad skadelidte ender med.

Når skadesaken er klar til et endelig oppgjør, foretas det beregning og fremsettes krav om fremtidig inntektstapserstatning. Erstatningen er ment å dekke inntektstap frem til pensjonsalder ved fylte 67 år.

Utgangspunktet i rettspraksis er at skadelidte har krav på å få dekket sitt «fulle økonomiske tap». 

Dette innebærer at også merutgifter som følge av yrkesskaden er erstatningsberettiget. Behandlingsutgifter og medisiner kan normalt kreves dekket av NAV.

Andre typer utgifter må kreves dekket fra forsikringsselskapet. Dette kan være utgifter til for eksempel å kjøpe tjenester fra andre, dekkskift på bil og lignende. Også hjemmearbeidstap er en erstatningspost, men hvor det i praksis gis relativt lav erstatning.

Det er viktig å merke seg at forsikringsselskapet plikter å dekke utgifter til advokatbistand ved dekningsmessig yrkesskade. I mange tilfeller blir ikke dette opplyst om, og mange står derfor alene mot forsikringsselskapet i et vanskelig og utilgjengelig regelverk.

Man har også krav på menerstatning fra både forsikringsselskap og NAV dersom skaden medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

Ofte vil det bli innhentet en spesialisterklæring for å ta stilling til flere av sakens spørsmål, herunder fastsettelse av nivå på medisinsk invaliditet. Spesialisten skal også vurdere om denne ulykken er årsak til de symptomer skadelidte presenterer. 

Som grunnlag for sin erklæring har spesialisten bakgrunnsdokumentasjon som pasientjournaler og NAV dokumenter. Mange har plager fra tidligere i form av sykdom eller skade. En del av spesialistens oppgaver er å vurdere ulykkens bidrag til den situasjonen som skadelidte nå står i. Konklusjonen i spesialisterklæringen får ofte avgjørende betydning for erstatningsvurderingen.

En av advokatens viktige oppgaver er å sørge for at det blir oppnevnt en spesialist som erfaringsmessig skriver en objektiv og grundig spesialisterklæring. En advokat med lang erfaring innen personskadeerstatning vet hvilke spesialister som bør benyttes til et slikt oppdrag, og hvilke som man bør styre unna.

En del av advokatens oppgave er også å rådgi overfor NAV i prosessen. Forsikringsselskapet betaler imidlertid kun for arbeid direkte knyttet opp mot forsikringsselskapet.

Vår erfaring er at skadelidte så tidlig som mulig i prosessen bør engasjere advokat med spesialkompetanse innen personskadeerstatning. Dette vil sikre at skadelidte får veiledning og råd, og at rettighetene som skadelidt mot forsikringsselskapet blir ivaretatt.

Involvering av advokat er kostnadsfritt for den skadelidte, og man får dermed en person med spesialkunnskap som kjemper sin sak.

I advokatfirmaet tilbyr vi en ekstra sikkerhet for den skadelidte ved at det ikke vil bli fakturert til klient dersom forsikringsselskapet for eksempel kun vil betale for deler at advokatutgiftene. Det er kun dersom det blir eksplisitt avtalt at det blir fakturert for juridisk bistand, for eksempel dersom selskapet har avslått krav om erstatning og man tar saken videre til domstolene.

Ofte har skadelidte presset seg hardt og blitt stående i arbeid til tross for store plager.
I mange tilfeller har skadelidte heller ikke gått til lege for sine plager, og har dermed ikke noen eller mangelfull dokumentasjon på skaden. Når det til slutt ikke lenger er mulig å arbeide, skaden har blitt forverret og man faller ut av arbeidslivet, så risikerer man å stå uten sine lovpålagte rettigheter.

Involvering av advokat tidlig i prosessen sikrer at skadelidte ikke havner i en slik situasjon.